the loving kind?
For rundt et år siden på denne tiden, begynte jeg å date. Jeg datet en som var fem år eldre enn meg, de fleste av mine faste lesere husker vel sommeren for et år siden hvor jeg var veldig hemmelighetsfull. Og dere husker høsten, og vet derfor også hvordan alt det endte. Jeg forelsket meg, og opplevde min første skuffelse når det kommer til kjærlighet.
Siden den gang har jeg vært borti et par forskjellige. Den eneste fellesnevneren mellom disse, er (bortsett fra at de var homser, da) er at det endte opp med å ikke gå veien. Og – at det stort sett er jeg som ender opp skuffet. Derfor har jeg nesten begynt å tenke at jeg kanskje ikke er the loving kind? Kanskje det rett og slett er mye vanskeligere å forholde seg til meg enn det jeg tror?
Kanskje jeg er for intens? Har jeg for mange rare meninger? Er jeg ikke kjekk nok? Ikke suksessfull nok? For lav? Am I a bad kisser?! Klassiske spørsmål som går igjennom mitt hode når noe slikt skjer. Rett og slett fordi fakta leder meg mot at det aldri går helt bra, og at den eneste fellesnevneren alle sammen har, er at jeg har vært innvolvert. Je gtenker automatisk at det er meg det er noe i veien med…
Dette er sikkert en veldig depressiv måte å tenke på. Men allikevel, jeg kan ikke la være å ta meg selv i å tenke det noen ganger. Kanskje jeg rett og slett ikke er the loving kind?
Noen av dere har kanskje noen bedre ideer? Eller noen oppmuntrende ord? Eller er det noen av dere som føler det på samme måte? Knock yourself you i kommentarfeltet. (:
Helene on 02 mar 2010 at 21:21 #
Jeg føler det ganske likt. Hadde en kjæreste noen år tilbake, men det endte dårlig – han såret meg fryktelig og er nå en person jeg ikke klarer se på. Etter det har det egentlig ikke vært noen. Litt småforelskelser, men ikke noe mer – fra guttenes side. Jeg, for min del, faller hodestups og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
På fester blir jeg invitert til å gjøre både ditt og datt, men jeg er ikke den typen. Jeg vil miste jomfrudommen til en spesiell person. Jeg vil ha noen som stryker meg gjennom håret om morgenen. Jeg vil ha noen som vil ha meg – når de er edru.
Mari on 02 mar 2010 at 21:29 #
You are my loving kind!
Andrea on 02 mar 2010 at 21:30 #
I’m not the loving kind…jeg er the bruk og kast kind…:/
anette marlen on 02 mar 2010 at 21:34 #
jeg tenker også sånn med en gang, at det er meg det er noe galt med. men liksom, hallo.. det må jo være den andre personen som det er noe galt med ettersom at h*n ikke vil ha MEG!
Vilde on 02 mar 2010 at 21:38 #
Er nok ikke deg det er noe feil med – må være dem!
Du får heller tenke på det på denne måten: du er bare 18 år, og siden du ikke har møtt den rette enda, er han fortsatt der ute. Bare fortsett så godt du kan, så skal jeg love deg at du finner han en gang!
Marianne Monsen on 02 mar 2010 at 22:12 #
Duu… jeg vet det er vanskelig å være negativ, men sånn tar faktisk veldig mye tid noen ganger. Nå vet ikke jeg hvordan det er for deg, med tanke på at du er homofil og jeg egentlig ikke har peiling på hvordan det foregår, men slik som jeg ser det, tenker jeg at dere forelsker dere på lik linje som heterofile, og derfor kan det ta tid før du finner den rette… jeg vet er slitsom og kan gjøre vondt, men om du tenker at du skal vente, og ikke tenke så mye over å finne den rette, så kommer han før du aner det! Vet det er lett å ha deprisive tanker, men du må prøve så godt du kan å være positiv..
Jeg har selv en homofil venn som er helt fantastisk, og sliter med det samme som deg. Blir alltid utrolig trist hver gang det går feile veien for han, for hver gang han finner seg en kjæreste å være glad i, er han så utrolig lykkelig. Synes alle mennesker fortjener å være lykkelig, du også! Men husk, det kan bare være det tar litt tid.. Du er 18 år, og mange fine år fremover. Bruk tiden godt, det kommer en før du aner det. Masse lykke til Alexander!
-- on 02 mar 2010 at 23:34 #
Hva med han du funderer på kan være en interessant person?
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:37 #
Helene: Stå på, det er bra at du vil at din første skal være med en spesiell!
Ikke alle får den sjansen og blir ”caught in the moment.”
xo A
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:38 #
Mari: Awww, du er søt da! <3
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:39 #
Andrea: Neeei, det tviler jeg sterkt på!
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:40 #
Vilde: Takk.
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:40 #
– : Jeg forstod ikke hva du mente?
-- on 02 mar 2010 at 23:44 #
Nei, du forstår den om en stund, skal jeg tro.
Alexander Krag on 02 mar 2010 at 23:55 #
– : Ehm, slikt blir jeg litt stresset av skal jeg innrømme. ;p At folk vet noe om mitt love life som jeg selv ikke vet? Let’s hope your’re right. Og ikke en total stalker? ;P
-- on 03 mar 2010 at 07:21 #
Hahaha, jeg er neppe noen stalker
Jeg har alt for mye å drive med til å ha en slik hobby, dessuten er det creepy.
Alexander Krag on 03 mar 2010 at 08:31 #
– : Let’s hope you’re right, then.
Sandra Banan on 03 mar 2010 at 10:07 #
Jeg må smile litt når jeg leser dette. Jeg er nemlig helt motsatt. Jeg tenker alltid at det er noe galt med dem jeg er med. Men så er jeg også helt motsatt i det at det alltid er jeg som går lei, ikke dem.
Så nå skriver jeg dette som en av de på den andre siden. En av de som ikke vil, når den andre vil.
Det er faktisk ikke deg det er noe galt med. Ikke den andre personen heller. Du er the loving kind, du har bare ikke funnet den som er den rette til å elske deg ennå. Det kommer nok noen som synes du er akkurat intens nok, liker meningene dine, synes du er kjekkest, ikke bryr seg om hvor suksessfull du er, er fornøyd med høyden din og som elsker å kysse deg
Noen av oss er bare ikke heldig nok til å finne den personen når vi er så ung.
Rigmor Angel S on 03 mar 2010 at 19:12 #
Er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv..
Fint uttrykket!