For et par dager siden, fant jeg ut noe jeg virkelig ikke så komme, tiltross for at jeg jobber mye med dette nå: jeg har produsert over femti pc-sider med skrift, om man ser bortfra alle notatene jeg har. Det vil si omtrent 1/4 av hvor lang jeg tror boken min blir. 200 pc-sider er en del mer i bokform, og derfor en god førstebok. Er dere ikke enige?
Hittil har kun tre personer lest noe av det jeg har skrevet, foreldrene mine og en svært god venn. Det er skummelt å vite at jeg etterhvert må la en mer uteforstående person lese, for å kunne bedre historien min så mye som mulig. Allikevel er dette noe jeg virkelig vil. Det er sjelden jeg brenner for noe som jeg gjør nå.
Å skrive historien, er noe jeg virkelig koser meg med. Samtidig er det ikke så enkelt som man kanskje skulle tro, og mye vanskeligere enn hva jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg tenker på formuleringer og nye ting må inn flere ganger daglig, samtidig som jeg prøver å bruke en time daglig på effektiv skriving eller forbedring av tekst. Og oppi alt dette er det skole og et liv i tillegg.

Dette er større enn noe jeg har jobbet med tidligere, og det gir meg mye. For eksempel er jeg blitt veldig god venn med hovedpersonen min. Haha, det høres jo litt kleint ut, men sant. Jeg prøver hele tiden å se for meg hvordan alt jeg skriver ville blitt på film, for å lettere se det for meg. Og jeg velger faktisk å si at det ville blitt en rimelig OK film.
Man blir sittende og tenke i ”skriftform” og det er ikke alltid så lett når jeg egentlig for eksempel burde sovet dobbelt så mye som jeg gjør for tiden. Ofte blir jeg sittende litt for lenge, siden det er på kvelden og natten jeg skriver best. Og på dagen går det også mye tid. Allikevel håper jeg at dere holder ut med meg, og at dere fremfor å bli irritert for dårlig blogging, oppmuntrer meg og gleder dere til dere kan lese. Det vet jeg at jeg gjør.