Hei alle sammen. Jeg føler jeg sluttet brått og uventet, og jeg vet at mange av dere ble skuffet over at det skjedde. Nå er jeg tilbake for å fortelle dere hvorfor det ble som det ble.

Det første dere skal vite, og som jeg vil at dere skal huske på, er at AlexanderKrag.com er en karakter. En karakter som var langt mer glamorøs og perfekt enn det jeg, Alexander, er. Etter en stund ble det vanskelig å holde tritt. Jeg er ikke ferdig photoshoppet, og jeg liker å gjøre teite ting jeg også. Det var slitsomt å føle at jeg måtte ta på meg en maske for å kunne gå ut av døren, både fysisk og psykisk. Det er utrolig vanskelig å forklare på noen annen måte enn at jeg følte at jeg trengte mer ”meg”-tid.

For det andre, sluttet dere å være aktive. Jeg ba dere gang på gang på gang på gang (på gang på gang på gang) om å gi meg inspirasjon til å fortsette ved å kommentere, og vet dere hva? Det gjorde dere ikke! Forstår dere? Jeg ser sluttet å se et poeng med å skrive til det som virket som en vegg av mange mange mennesker som forholdt seg tause. For å i si det litt hardt.

Dagen etter jeg sluttet doblet lesertallene mine seg. Og dagen etter var det tre ganger så mange som dagen før. Nå vet jeg ikke hvor mange som leser, statestikken har klikket her på bloggen. Uansett, siden sist har jeg blitt mye friere, jeg har mye mer tid til ting, jeg gjør ting uavhengig av bloggen, og jeg skal innrømme at jeg liker det ganske godt. Det er mange i livet mitt som har fått det litt bedre med meg etter at jeg sluttet å blogge, og jeg har fått det bedre med meg selv.

Allikevel skal jeg ikke sitte her og påstå at jeg ikke likte å skrive for dere. Det har vært ganger hvor jeg ikke har hatt det helt bra, og jeg virkelig har villet øse alle tankene mine ut her.

Jeg vil også komme med et lite tips til dere: les ”The Secret”. Etter at jeg leste den rett etter bloggstoppen, har livet mitt blitt så mye bedre. Jeg kan ikke beskrive det engang.

Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene jeg har fått fra utallige hold om jeg kommer til å begynne å blogge igjen, det er noe tiden vil vise. Det er usikkert om jeg vil starte igjen, og om dere vil det. Uansett vil jeg si takk til alle dere som på noen måte har vist at dere har savnet meg. Takk!

sidensist