Alexander Krag

Seriøst, har dere smakt den nye IFA’en? Jeg elsker den!!! Blir litt som godteri, men vet jo at det ikke er så smart. Kan ikke for mye av sånne ting virke lakserende? Det hopper jeg glatt over, merker jeg, haha. Synes uansett den er litt friskere enn larkisen, så den er perfekt for meg! Do you like?

I dag hadde jeg full dag på skolen, nå har jeg kommet hjem og er ganske sliten. Vi satt i klasserommet og hørte og så at snøen falt fra takene, deilig! Solbriller når man går fra skolen og alle de tingene der… Det er så deilig. Har våren begynt å komme dit dere er i landet?

Nå trodde dere kanskje jeg hadde slått hodet mitt i asfalten og sluttet å poste bilder av meg selv?! Slapp av, det har ikke skjedd. Her har dere meg + dagens look å hvile øynene på, haha! You like?

Hvor i landet bor du? Gutt eller jente? Hvor gammel er du? Har du blogg? Hvorfor leser du AlexanderKrag.com?

Jeg er så stor fan av twitter, jeg liker det faktisk mye bedre enn blogg! Selv skriver jeg mye mer på twitter enn jeg gjør på bloggen, og det er liksom bare… raskere, nærmere, mer akutellt enn en blogg. Så jeg synes dere skal trykke på bildet og følge meg på twitter!

Forresten, i går kjedet jeg meg og lagde nytt design på twitter-siden min! Liker dere det? Og ikke minst: har du twitter?! Gi meg linker, så jeg kan se, og husk å følge meg.

Liker dere håret mitt for tiden? Jeg er litt usikker på det.


I dag var det deilig ute! Solen skinner og det var masse vann på bakken, som betyr at snøen smelter! Er det bare jeg som gleder meg til våren? Blir så glad av å se solen ute. Jeg var i så godt humør når jeg kom hjem, at jeg tok noen bilder av meg selv. Haha, nå ble dere vel glad, eller hva?

… så tok jeg disse av pusepusepusen min! Er hun ikke søt! Om noen av dere har katt som meg, så er det vel på samme måte som med min, at de liker å sitte å sole seg? Haha. Hun er jo innekatt, så hun sitter og glor ut og bare er søt som på bildene over, hihi! Vi blogges senere! Har dere hatt en fin nesten-vår-dag?!

Likte dere bildene?

_{PS: Dere er søte dere som sier at jeg er kjekk når jeg poster bilder som over. Men stopp! Tulla, love you!}

Please love. Feel love. Love me.

Er ikke lille kusinen min søt? Bildet dere ser jeg har tatt bilde av, ble tatt av en fotograf for noen uker tilbake. Nå er hun blitt litt over en måned, og jeg skal si dere det er beroligende at hun er så vakker. En skikkelig stygg Krag, det skulle tatt seg ut, eller hva?!

Hva synes dere? Don’t you just love her?

Heihei dere! I går kveld var jeg i byen og spiste middag med Kathinka, på et veldig koselig sted på Frogner som heter Cafe Elise. Noen som har vært der? Jeg spiste deiiiilig marinert lammelår med en enkel salat til. Og deilig å spise med noen som er sammen med meg i mitt hat for tomater (klarer dem bare ikke!). Fikk sånn nesten tømt meg for sladder (TULLA) og bitchyness (tulla hvertfall) i går, så jeg kan slappe av i dag.

Apropos slappe av. Jeg kom akkurat hjem fra Brun og Blid, følte jeg måtte ta litt sol i dag, ja. Det som er bra med å ha underlaget, er at man bare trenger å sole litt, og vips ser man ut som man gjorde igjen! Flotte greier. Så nå ser jeg omtrent slik ut igjen (pluss farger da):

Nå skal jeg skrive resten av dagen. Vi blogges! Hva skal dere gjøre i dag?

Her kommer jeg med mine tolv beste skrivetips! Disse er utelukkende utfra hvordan jeg selv ser det, og det er også en beskrivelse på hvordan jeg går frem når jeg skriver. To fluer i èn smekk!

1. Vær konsekvent i hva du vil skrive. Bestem deg, og ikke vik fra det. Om du skriver noe, synes historien ikke holder, og deretter sletter det og starter på noe annet, kommer du aldri noen vei.

2. Ikke vent på inspirasjon, for jeg kan fortelle deg noe: den kommer ikke! Er du som meg, må du sette deg ned, og bare skrive. Å si at man ikke har inspirasjon er en dårlig unnskyldning for at du ikke er klar til å skrive.

3. Sett deg mål med skrivingen. Si til deg selv når du setter deg ned for å produsere tekst, at du nå skal skrive 1000 ord, 1500 ord eller kanskje 2000? Ikke, ikke, ikke stopp før du er ferdig!

4. Skriv om noe du kan! Dette vil gjøre det du skriver mer livlig, og du kan skrive lenge og sammenhengende uten å måtte stoppe for å gjøre research.

5. En tekst skal jobbes mye med. Jeg starter på et kapittel, skriver som regel halve, går over på noe annet, fortsetter på det forrige, for så å gå tilbake å pirke i det som står der. Min teori er at du alltid (!!!) kan jobbe mer med noe du har skrevet.

6. Skriv for hånd. Det er smart å begynne et nytt kapittel for hånd, sånn er det hvertfall for meg. Det er rett og slett bare fordi da tillater jeg meg selv å feile, prøve og se hva som fungerer. Pluss at når jeg skriver noe inn på PC etterpå, så er det lettere å se hva som må vekk og legges til.

7. Skriv skildringene formelt, mens dialogene muntlig. Husk at det skal være ekte!

8. Sett opp en spilleliste som setter deg i kreativt humør. Sett den på shuffle, så du slipper å bli distrahert av å bytte sang. Min skrive-spilleliste for tiden, finner dere her.

9. Skriv om natten. Om natten skjer det mindre på nettet, og det skjer mindre der du bor (mest sannsynlig hvertfall). Da får du ro, og nattemørket inspirerer hvertfall meg.

10. Bruk god tid på å skape karakterene. Nå har jeg satt meg så godt inn i karakterene i min historie, at jeg alt vet hvordan de ville reagert i situasjoner jeg vil skrive om, før jeg har skrevet dem! Det gjør det enkelt å fortsette.

11. Tenk fremover. Jeg bruker mye tid på å tenke på hva som skal skje videre. En ting er at du vet hva som skal skje i det store og hele, men å skrive en roman, betyr at det er mye ”dødstoff.” Du må ha mye som ikke nødvendigvis har med sluttresultatet å gjøre.

12. Brenn for historien din. Å virkelig ha en historie du har inne i deg, som du bare må få ut, er den beste måten å få skrevet på. For da er du så genuint opptatt av å få det bra og å ville bruke tid på det. Sånn er det for meg.

Er blitt sånn rimlig forkjølet, kan du si. Når jeg ikke nyser, virker det som om det er et slags vakum i nesen min, som lager en sånn lyd som når man får melding på facebookchatten, skikkelig ofte! Haha, dette ble ekkelt, men dere skjønner hva jeg mener? Sorry, men snørr kunne man godt styrt unna i skaperverket. Jada, nå kan alle dere med R-matte og biologi og det der komme å fortelle meg hvor viktig det er for oss eller blablabla.

Uansett! Jeg har har ikke tid til å tenke på det i dag. Straks kommer Jeanette hit, vi har ikke sett hverandre på en evighet, og i og med at vi begge er dramamennesker som alltid har et eller annet vi trenger å snakke om, har vi en del å catche opp på. Senere skal jeg til byen og møte Kathinka, det blir middag ute. Får se om jeg blogger før det!

Hva skal dere gjøre i dag?

Hei dere! Glad alle likte videobloggen! Tenkte å gjøre en morsom greie med kjendis-meg veldig snart, så det er bare å følge med i bloggen videre!

I dag har vi vært på to museer i Oslo med klassen, så var jeg hjemom en tur og sjekket mail, før jeg dro til ski og så Alice in Wonderland med Henriette og Thea. Seriøst, den må dere se! Første gang jeg så en film i 3D, det var jo overhodet ikke så special som jeg hadde forventet, but still. Jeg dukket omtrent under setet da det liksom kom et pinnsvin flyvende mot oss. Alle rundt meg lo. Eheheheheheheheeee.

Nå skal jeg sette meg og bruke noen timer på å skrive. Fikk forresten et spørsmål om jeg kunne komme med noen skrivetips/min fremgangsmåte når jeg skriver. Er det noen flere av dere vil lese på bloggen? Skrik ut isåfall.

Såeh… ja? Hope you like!

Nå kan dere glede dere, nå! Hva gjør dere?

Ønsker bare å fortsette litt av det jeg skrev på Twitter i kveld. Jeg har tenkt litt over drømmene vi har som mennesker, og hvordan spesielt vi unge må følge dem, og hva som eventuellt står i veien for oss å gjøre nettopp dette.

Vi har alle en eller annen drøm. Min største drøm for øyeblikket, er å skrive en bok før jeg passerer 20 år – og der har dere hva jeg driver med for tiden også. Det er mange som, uansett hva drømmen din er, sier at du ikke kommer til å klare. De finner på alle mulige grunner til hvorfor det ikke skal gå. Det som er viktig å huske på, er at de som forteller dere dette, er akkurat de samme som aldri tok en sjanse. Sannsynligheten for at de er de samme som aldri gjorde noe med sine drømmer, er svært store. Spør deg selv: hvor ofte er det disse menneskene du vil bli lik? Dere vet nok selv hva svaret jeg vil frem til er.

De som drømte og tok en sjanse, er jeg nesten hundre prosent sikker på, ville sagt til deg at du skal gjøre det. Og ender du ikke opp med at alt blir perfekt, så angrer du hvertfall ikke, og du ender ikke opp bitter, som så mange av de som prøver å holde deg tilbake fremstår.

Å drømme er å åpne hjertet og hjernen din for håpet og muligheten om at det er noe bedre der ute for deg. Alt annet enn å drømme, er å ta seg til takke med det man har her og nå, avhengig om det er det du egentlig vil ha eller ikke. Du velger å bli stående fast. Det er feil, dere.

Det viktigste er å gjøre det du selv vil, fordi du vil det. Jeg har bestemt meg for å greie å skrive ferdig, om så bare for å gi et stort ”fuck you” til alle som høylytt og i sitt stille sinn tenker at det aldri i livet kommer til å gå. Make sure you do the same!

Jeg håper dere synes dette innlegget hadde litt fornuft til seg, og at dere fikk noe ut av det. Hva er din drøm?

Vil ha,
søt,
true,
vil ha,
vil ha,
I hope so.

For rundt et år siden på denne tiden, begynte jeg å date. Jeg datet en som var fem år eldre enn meg, de fleste av mine faste lesere husker vel sommeren for et år siden hvor jeg var veldig hemmelighetsfull. Og dere husker høsten, og vet derfor også hvordan alt det endte. Jeg forelsket meg, og opplevde min første skuffelse når det kommer til kjærlighet.

Siden den gang har jeg vært borti et par forskjellige. Den eneste fellesnevneren mellom disse, er (bortsett fra at de var homser, da) er at det endte opp med å ikke gå veien. Og – at det stort sett er jeg som ender opp skuffet. Derfor har jeg nesten begynt å tenke at jeg kanskje ikke er the loving kind? Kanskje det rett og slett er mye vanskeligere å forholde seg til meg enn det jeg tror?

Kanskje jeg er for intens? Har jeg for mange rare meninger? Er jeg ikke kjekk nok? Ikke suksessfull nok? For lav? Am I a bad kisser?! Klassiske spørsmål som går igjennom mitt hode når noe slikt skjer. Rett og slett fordi fakta leder meg mot at det aldri går helt bra, og at den eneste fellesnevneren alle sammen har, er at jeg har vært innvolvert. Je gtenker automatisk at det er meg det er noe i veien med…

Dette er sikkert en veldig depressiv måte å tenke på. Men allikevel, jeg kan ikke la være å ta meg selv i å tenke det noen ganger. Kanskje jeg rett og slett ikke er the loving kind?

Noen av dere har kanskje noen bedre ideer? Eller noen oppmuntrende ord? Eller er det noen av dere som føler det på samme måte? Knock yourself you i kommentarfeltet. (: